Merkur på morgenhimmelen: Bruk Venus til å finne den før soloppgang

Hvorfor slutten av november passer godt på den nordlige halvkule

Merkurs bane ligger innenfor jordbanen, så herfra ser det ut som om planeten svinger fra den ene siden av Sola til den andre. Når Merkur står vest for Sola, står planeten opp før Sola og viser seg i morgengryet. Sent på kvelden 20. november (UTC) når Merkur lengst unna Sola på denne siden.

Vinkelavstanden er beskjeden. Det som hjelper, er ekliptikken – Solas tilsynelatende årlige bane over himmelen, som planetene alltid holder seg i nærheten av. Før soloppgang om høsten på den nordlige halvkule stiger ekliptikken bratt opp fra østhorisonten: Når det borgerlige tussmørket begynner 20. november, møter den horisonten i en vinkel på omtrent 41° sett fra Oslo, mot bare 9° ved morgengry rundt vårjevndøgn. Når ekliptikken står bratt, kommer Merkur over Sola i stedet for ved siden av, og mer av vinkelavstanden fra Sola blir til høyde over horisonten.

Merkur står et godt stykke nord for Sola på himmelen, dels fordi ekliptikken vest for Sola går nordover på denne tiden av året, dels fordi Merkur selv ligger omtrent 2° nord for ekliptikken. Deklinasjon er himmelens motstykke til breddegrad: Merkurs deklinasjon er −12,2°, Solas −19,8°. På nordlige breddegrader står Merkur derfor opp lenge før Sola, i Oslo 2 timer og 17 minutter før soloppgang.

Hvor du skal lete

Se lavt i sørøst (eller mer mot østsørøst hvis du er lenger sør), og begynn omtrent en time før soloppgang. I Oslo står Merkur da allerede nesten 8° over horisonten, og på alle breddegrader fra 40° til 59° N er høyden 7–8°. Tidligere står planeten lavere, dypere i disen ved horisonten. Finn Venus først. Venus passerte mellom Jorda og Sola i slutten av oktober (nedre konjunksjon) og er nå det klareste objektet i denne delen av himmelen, med størrelsesklasse −4,9 (på denne skalaen betyr et lavere tall at objektet lyser sterkere). Merkur står lavere og til venstre, 20. november omtrent 15° fra Venus, eller halvannen knyttneve på strak arm. Den 14. november er avstanden 13°, den 26. allerede 20°, fordi Venus fjerner seg raskere fra Sola enn Merkur, som snur etter den 20. og nærmer seg Sola igjen.

Høyder 20. november når det borgerlige tussmørket begynner og Sola er 6° under horisonten:

• 59,9° N (Oslo): Merkur 8°, Venus 16°; borgerlig tussmørke begynner 55 minutter før soloppgang.
• 51,5° N (London): Merkur 10°, Venus 19°; borgerlig tussmørke begynner 42 minutter før soloppgang.
• 40° N (Madrid, New York): Merkur 12°, Venus 24°; borgerlig tussmørke begynner 33 minutter før soloppgang.

Merkur holder seg omtrent i denne høyden fra 17. til 23. november. Knapt 2° rett under Venus står Spica, den klareste stjernen i Jomfruen. Ikke forveksle stjernen med Merkur, som lyser sterkere og står mye lavere og lenger til venstre.

Vil du se hvor Merkur står der du er, kan du åpne himmelkartet i SkyFlux.

Hva du får se

For det blotte øye er Merkur bare et lyspunkt på en himmel som lysner, og planeten blir klarere dag for dag fordi vi ser stadig mer av den solbelyste halvdelen: størrelsesklasse +0,3 den 14. november, −0,2 den 17., −0,4 den 20. og −0,6 den 23. Nær horisonten demper disen likevel lyset, så Merkur kan se svakere ut enn tallene tilsier.

En kikkert gjør det lettere: Sveip langsomt nedover og til venstre fra Venus, og når du har funnet Merkur, senker du kikkerten og leter opp planeten med det blotte øye. Legg bort kikkerten før soloppgang. Sola står opp nær stedet du har sett mot, og selv et kort glimt av Sola gjennom kikkerten kan gi varige øyeskader.

Månen er ikke i veien: Til og med 23. november går Månen ned før morgengryet, og fra fullmånen 24. november står den lavt i vest ved daggry, mens Merkur er på motsatt side av himmelen.

Hvorfor Merkur er vanskelig å se

Merkurs bane er så liten at planeten, sett fra Jorda, aldri kommer mer enn omtrent 28° fra Sola. Fra mellombreddene på den nordlige halvkule ser vi derfor Merkur lavt og i tussmørke, sjelden eller aldri på en helt mørk himmel. Denne gangen blir den største avstanden bare 19,6°, fordi Merkur er omtrent 50 millioner km fra Sola – nær den korteste avstanden, 46 millioner km, og godt under den lengste, 70 millioner km. Jo nærmere Sola Merkur er, desto mindre blir den største tilsynelatende vinkelavstanden mellom dem.