Kometen Euclid: ESA-teleskopet som kartlegger galakser, har funnet sin første komet

En komet midt i galaksekartleggingen

Euclid måler formen og posisjonen til milliarder av galakser for å spore mørk materie og mørk energi. Teleskopet er ikke laget for å følge objekter som beveger seg: Som regel tar det bilde av hver del av himmelen bare én gang, og det holder seg unna beltet langs planetenes baneplan. Der er det tett med asteroider og kometer, og støv i solsystemet gjør himmelen lysere.

Kometen dukket opp i Euclid Deep Field North, et felt på 20 kvadratgrader i stjernebildet Dragen som Euclid tar bilder av gang på gang. Feltet ligger nær ekliptikkens nordpol, punktet på himmelen rett over planetenes baneplan. Kometen befinner seg så høyt over baneplanet at vi fra Jorda ser den bare noen få grader fra denne polen, altså inne i feltet. ESA kaller funnet et heldig sammentreff mellom kometens bane og Euclids observasjonsprogram.

Mikko Pöntinen, doktorgradsstipendiat ved Helsingfors universitet, har skrevet et program som leter etter objekter i bevegelse på bildene fra Euclid. Programmet fant en strek som gikk igjen på flere bilder. Pöntinen regnet ut hvor objektet burde være på senere bilder, og fant det på 16 eksponeringer tatt mellom 16. og 24. september 2026. Rundt objektet lå en diffus sky som avslørte at det var en komet. Minor Planet Center, som samler slike funn på vegne av Den internasjonale astronomiske union (IAU), kunngjorde funnet 8. oktober, etter oppfølgingsobservasjoner med teleskoper på bakken.

En bane som står nesten på høykant

Planetene går rundt Sola i nesten ett og samme plan, men baneplanet til denne kometen heller 85° i forhold til det. 28. oktober 2026 er kometen 8,9 astronomiske enheter (AU) fra Sola (1 AU er avstanden fra Jorda til Sola), og høyden over planetenes baneplan utgjør nesten hele den avstanden. Lyset fra kometen bruker 74 minutter på å nå oss.

Kometen kommer nærmest Sola i september 2027, 8,7 AU unna. Det er nærmere Sola enn Saturn noen gang kommer, men kometen er da fortsatt omtrent 8,5 AU over planetenes baneplan, så den holder seg langt unna alle planetene. Ifølge NASAs Jet Propulsion Laboratory (JPL) er kometen nærmest Sola 20. september, ifølge Minor Planet Center 2. september. Begge baneberegningene bygger på mindre enn en måneds observasjoner.

ESA nøyer seg med å si at et omløp tar tusenvis av år, og det er forsiktig sagt: De nåværende baneberegningene fra JPL og Minor Planet Center gir henholdsvis omtrent 190 000 og 89 000 år. Med så få observasjoner kan ingen av dem utelukke at dette er første og eneste gang kometen passerer Sola.

Derfor har kometen en koma så langt fra Sola

Kometer er rester av is og støv fra den gangen solsystemet ble til. Nær Sola går isen over til gass, og gassen og støvet danner koma og hale. Vannis, den vanligste typen, blir knapt til gass lenger ute enn omtrent 3 AU. Når kometen er aktiv nesten 9 AU fra Sola, skyldes det derfor trolig is av mer flyktige stoffer, som karbonmonoksid. Ingen har ennå publisert noen måling av gass fra denne kometen, så forklaringen er ikke bekreftet.

Euclid og to observatører på bakken målte en koma på omtrent 10 buesekunder i diameter. Så langt ute tilsvarer det rundt 65 000 kilometer, eller fem ganger diameteren til Jorda.

Kan du se den selv?

Nei, verken med det blotte øye eller i et stort amatørteleskop. I slutten av oktober ventes kometen å være omtrent av størrelsesklasse 20,5 (JPL) eller 20,7 (Minor Planet Center). Etter en optimistisk tommelfingerregel kan en erfaren observatør med et teleskop med 50 centimeters åpning under mørk himmel se ned til omtrent størrelsesklasse 17. Kometen er omtrent 25 ganger svakere, og lyset er i tillegg spredt ut i en dis. På bilder med lang eksponeringstid kan den likevel fanges opp, og også amatørobservatorier med teleskoper på 30 til 43 centimeter i diameter var med på oppfølgingsobservasjonene.

Kometen står i Dragen, på deklinasjon +62°. Nord for omtrent 28. breddegrad går den aldri ned, og det gjelder hele Norge. Når himmelen er blitt helt mørk over Oslo 28. oktober, rundt kl. 19 norsk tid, står kometen omtrent 68° over horisonten. Utover natten synker den mot nord, men aldri lavere enn rundt 32°, der den står rett i nord omkring kl. 4 om natten. Sør for omtrent 28° N går den ned i løpet av natten, og fra São Paulo og lenger sør kommer den aldri høyere enn 5° over horisonten når det er mørkt.