SR-1 Freedom: NASAs reaktordrevne romfartøy skal frakte tre helikoptre til Mars

Dette kunngjorde NASA 20. oktober

20. oktober 2026 meldte NASA om framgang med kjernekraftmodulen til Space Reactor-1 (SR-1) Freedom. Modulen består av to deler: en reaktor som lager varme ved kjernefysisk fisjon, og et system som omdanner varmen til elektrisitet for romfartøyet og de elektriske rakettmotorene.

Reaktoren konstrueres ved Idaho National Laboratory, som hører under det amerikanske energidepartementet. Omdanningen skjer i en lukket Brayton-syklus: En gass går rundt i et kretsløp, blir varmet opp av reaktoren og driver en turbin. Systemet skal leveres av Sierra Lobo Inc. gjennom en kontrakt som NASAs Glenn Research Center i Cleveland forvalter. Ifølge NASA reduserer disse kontraktene den tekniske risikoen og bidrar til at prosjektet holder tidsplanen.

Alt ved ferden er fortsatt bare planlagt: NASA sikter mot oppskyting i slutten av 2028 og ankomst til Mars i 2029. NASA opplyser også at reaktoren skal være slått av helt til romfartøyet har forlatt banen rundt Jorda. Reaktoren er altså ikke i drift under oppskytingen eller mens fartøyet går i bane rundt Jorda. Ifølge NASAs faktaark skal den startes innen 48 timer etter at fartøyet har forlatt banen.

Hvorfor reaktor og elektriske rakettmotorer?

En kjemisk rakett gir et kort, kraftig skyv og farer deretter videre med farten den har fått. En elektrisk rakettmotor virker på en annen måte: Den ioniserer en gass, for eksempel xenon, og skyver ionene ut med elektriske og magnetiske felt. Skyvekraften er liten, men den kan vare i månedsvis, og motoren bruker langt mindre drivstoff. Ifølge NASA kan elektrisk framdrift kutte drivstoffbehovet med inntil 90 % sammenlignet med kjemiske systemer.

En elektrisk rakettmotor kan aldri yte mer enn strømkilden tillater, og strøm kan komme fra solcellepaneler eller fra en kjernereaktor. NASA påpeker at støvstormer på Mars kan hindre sollyset i å nå overflaten i ukevis, og at selv de beste stedene ved polene på Månen kan ligge i mørke i flere døgn. En reaktor gir strøm som ikke er avhengig av Sola. SR-1 Freedom skal først prøve ut teknologien i rommet, før en annen reaktor, Lunar Reactor-1, etter planen skal landes på Månen i 2030.

NASA oppgir at reaktoren skal gi mer enn 20 kilowatt elektrisk effekt. Romfartøyet skal drives av en Hall-motor på 12 kilowatt, som er en type elektrisk rakettmotor. Brenselet er HALEU: uran som er høyere anriket enn vanlig brensel i kjernekraftverk, men som fortsatt regnes som lavt anriket. Hele romfartøyet har en masse på omtrent 12 000 kilo. Fartøyet bygger på en modul som allerede finnes, Power and Propulsion Element (en modul for kraftforsyning og framdrift), og den har egne solcellepaneler som gir 48 kilowatt. Det nye som skal demonstreres, er reaktoren. Til sammenligning ga radioisotopgeneratoren på roveren Perseverance omtrent 110 watt ved oppskytingen, så reaktoren på SR-1 skal etter planen levere rundt 180 ganger så mye.

• Reaktor eller radioisotopgenerator: Generatoren på Perseverance får varmen sin fra den naturlige radioaktive nedbrytningen av plutonium-238. En fisjonsreaktor lager i stedet varme ved å spalte uranatomer, og derfor skal reaktoren på SR-1 gi mer enn 20 kilowatt, ikke omtrent 110 watt.
• Et sjeldent skritt: Ifølge NASA har USA bare sendt opp én reaktor tidligere, SNAP-10A i 1965, og den kom aldri lenger enn til bane rundt Jorda.

SkyFall: tre helikoptre til Mars

Nyttelasten på SR-1 Freedom er SkyFall, tre helikoptre som bygger videre på Ingenuity. Ingenuity var det første fartøyet som gjennomførte en motordrevet, kontrollert flygning på en annen planet. Planen er at SR-1 Freedom skal fly forbi Mars og sette ut helikoptrene underveis. NASA har ennå ikke bestemt hvor de skal lande.

Det er vanskelig å fly på Mars. Tyngdekraften er omtrent en tredjedel av den på Jorda, og det hjelper, men lufttrykket ved overflaten er bare omtrent 1 % av vårt, så rotorbladene har få luftmolekyler å skyve mot. De tre helikoptrene skal ha med seg georadar og kameraer for å lete etter is under overflaten, og de skal måle lufttemperatur, vindhastighet og vindretning. NASA håper at målingene kan bidra når landingssteder for framtidige bemannede ferder skal velges, og sier at helikoptrene kan være i drift i flere måneder, kanskje i årevis.

Hva kan en amatørastronom se?

Ingenting foreløpig: Romfartøyet er ikke skutt opp, og reaktoren skal først slås på når fartøyet har forlatt banen rundt Jorda. Dette er en nyhet om romteknologi, ikke et himmelfenomen, så det er ingenting å se etter på nattehimmelen.

Det du kan følge med på, er tidsplanen. Oppskytingsvinduet til Mars i 2028 ligger fast, fordi Jorda og Mars må stå riktig i forhold til hverandre. Kommer ikke fartøyet av gårde i tide, åpner neste vindu omtrent 26 måneder senere. Siste nytt finner du på NASAs nettside om SR-1 Freedom og i NASAs pressemeldinger.