«Rommanet» over Florida: Derfor lyste eksosen fra CRS-35 før soloppgang

En lysende sky på en mørk himmel

CRS-35, SpaceX’ 35. forsyningsferd for NASA, ble skutt opp fra Space Launch Complex 40 på Cape Canaveral tirsdag 13. oktober 2026. Ved oppskytingsrampen sto Sola fortsatt omtrent 11,5° under horisonten, og det var rundt 50 minutter til soloppgang.

Mens raketten steg, svulmet eksosen opp til en lysende, gjennomskinnelig kuppel med en lang hale, som tegnet seg mot en ennå mørk himmel. Den ble sett langt utenfor Florida: Space.com publiserte et bilde tatt i Colbert i Georgia, og FOX Carolina meldte om observasjoner i Upstate-regionen i South Carolina. Ifølge Space.com var den synlig for millioner – en talemåte, ikke en opptelling.

Hvorfor eksosen lyser når det er mørkt på bakken

Når Sola står under horisonten, ligger bakken i Jordas skygge, men lufta høyt over får fortsatt sollys. NASAs Kennedy Space Center forklarer det enkelt: En «rommanet» oppstår nær soloppgang eller solnedgang, når eksosskyen blir sterkt opplyst. Slike fenomener viser seg gjerne 30 til 60 minutter før soloppgang eller etter solnedgang; CRS-35 ble skutt opp rundt 50 minutter før.

Ifølge våre egne geometriske beregninger var det i oppskytingsøyeblikket bare luftlagene høyere enn omtrent 130 km over rampen som lå i sollys. I praksis lå grensen noe høyere, fordi den tette nedre delen av atmosfæren demper lys som streifer gjennom den. Raketten fløy mot nordøst, ut over havet mot den lysnende østhimmelen, der skyggegrensen lå lavere – og eksosen begynte å lyse så snart den nådde det solbelyste laget.

Formen kommer av den tynne lufta. Nær bakken presser lufttrykket eksosen sammen til en smal stripe; høyt oppe er trykket så lavt at gassen sveller ut som en ballong. Pål Brekke ved Universitetssenteret på Svalbard sier at effekten begynner i mesosfæren, rundt 80 til 90 km over bakken, der eksosen utvider seg, kondenserer og fryser raskt. Utvidelsen begynner under skyggegrensen og fortsetter mens raketten stiger; det som lyser, er den delen som har kommet opp i sollyset.

Det vi ser, er for det meste is. Ari-Matti Harri ved Det finske meteorologiske instituttet beskriver et slikt lysende spor som hovedsakelig frossen vanndamp, med fargede striper som skyldes drivstoffets kjemi. Det er disse solbelyste iskrystallene som lyser.

Visste du?Noe er fortsatt uavklart: Bilder viser hvite, blå, rosa og oransje skyer i skiftende former, og utover at fargene generelt henger sammen med drivstoffets kjemi, har vi ikke funnet noen fagkilde som knytter en bestemt farge eller form til en bestemt årsak.

Hva raketten hadde om bord

CRS-35 ble gjennomført under NASAs kontrakt Commercial Resupply Services, der NASA betaler selskaper for å frakte forsyninger og forskningsutstyr til stasjonen. Dragon-kapselen hadde med seg mer enn 2 850 kg (6 300 lb):

• Solcellepaneler: I det ikke-trykksatte lasterommet bak kapselen («trunk») lå det fjerde og siste paret av Redwires utrullbare iROSA-paneler, som hvert er bygd for å gi mer enn 20 kW.
• Forskning: mer enn 40 forsøk, blant dem LambdaVision-1 (kunstige netthinner), Stellar Spheroids (hjertevev i 3D), ELF-Unconventional Glass 2 (glass laget av grunnstoffer som er tyngre enn dem som finnes i vanlig silikatglass) og MINDS, som bruker hjerneorganoider til å studere Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og multippel sklerose.
• Reservedeler: deler til robotarmen Canadarm2, og en todelt beskyttelsesbeholder («clamshell») for å frakte hjem et defekt armledd som ble demontert under en romvandring 30. juni.
• Utstyr: en doseringspumpe til toalettet, sensorer som kontrollerer kvaliteten på forbehandlingsvæsken i toalettsystemet, et robotverktøy og et sammenleggbart urinal som skal prøves ut før Artemis III-ferden.

Dragon-kapselen C211 var på sin fjerde ferd. Førstetrinnet B1096, som fløy for åttende gang, landet på Landing Zone 40 like ved rampen, og overlydssmellet runget over Space Coast.

Dragon koblet seg til stasjonen tidligere enn planlagt, kl. 14.27 UTC 15. oktober, mens stasjonen var rundt 400 km over Sør-Afrika. Kapselen la til ved dokkingporten på oversiden av Harmony-modulen, siden som vender bort fra Jorda. Etter planen blir kapselen der til midten av november og lander så i havet utenfor California.

Tidligere «maneter», bobler og spiraler

• 9. desember 2009, Norge: En spiral hang over Nord-Norge og Nord-Sverige i rundt ti minutter. Russland innrømmet en mislykket prøveoppskyting av en Bulava-rakett. Astrofysikeren Jonathan McDowell antydet at en skadet dyse fikk tredjetrinnet til å spinne – en forklaring som aldri er blitt bekreftet.
• Oktober 2017, over Sibir: Det russiske forsvarsdepartementet forklarte en lysende «boble» på himmelen med en Topol-M-rakett skutt opp fra Plesetsk i den nordlige delen av europeisk Russland mot testområdet Kura på Kamtsjatka. Ferden dit går over Sibir.
• 22. desember 2017, California: En Iridium-oppskyting fra Vandenberg rundt 30 minutter etter solnedgang kunne ses helt borte i Phoenix, og brannvesenet i Los Angeles sendte ut en melding om det «mystiske lyset».
• 6. mai 2022, Florida: En Starlink-oppskyting før daggry kunne ses helt borte i Savannah i Georgia.
• 2. mai 2024, Estland: Mens folk ventet på nordlyset, dukket det opp en lysende spiral. Det var ikke eksos fra en oppskyting: Estiske eksperter mente at den mest sannsynlig skyldtes et øvre SpaceX-rakettrinn i bane, som roterte sakte mens det slapp ut restdrivstoff på slutten av ferden.
• Natt til 17. april 2026, Finland: En Sojus-rakett fra Plesetsk lyste opp nattehimmelen og førte til flere nødanrop. Den ble sett ved østgrensen, i Kuopio og Seinäjoki, samt i Norge og i Umeå i Sverige.

Kunne noen i Europa ha sett den?

Nei, av to grunner. Den første er avstanden: Florida ligger flere tusen kilometer fra Europa, og selv noe som er like høyt oppe som romstasjonen, 400 km over bakken, er under horisonten for alle som er mer enn rundt 2 200 km unna – og eksosskyen lå lavere enn det. Den andre er tidspunktet: Kl. 10.33 UTC var det allerede dag over hele Europa, og en «rommanet» viser seg bare når en solbelyst eksossky ses mot en mørk himmel.

Slik ser du en «rommanet» selv

• Tidspunkt: Hold utkikk etter oppskytinger omtrent i den siste timen før soloppgang eller den første timen etter solnedgang.
• Tidsplaner: Rakettselskapene oppgir planlagte tidspunkter, men oppskytinger blir ofte utsatt, så sjekk igjen samme dag.
• Retning: Se mot oppskytingsstedet og i den retningen raketten skal fly. På noen hundre kilometers avstand står skyen ganske lavt, men den brer seg over et stort område og kan bli hengende lenge.
• I Nord-Europa: Enkelte oppskytinger fra Plesetsk kan ses fra Finland, og et øvre rakettrinn i bane som slipper ut drivstoff, kan dukke opp helt uten forvarsel, slik det skjedde over Estland i 2024.