SkyFlux
METEORER
Geminidene når maksimum: de beste nettene og hvor du bør se
Publisert · Oppdatert
Geminidene er ifølge International Meteor Organization (IMO) den mest pålitelige av de store årlige meteorsvermene, og maksimum ventes 14. desember rundt kl. 14.00 UTC. Da er det dagslys eller skumring over hele Europa, og radianten – punktet meteorene ser ut til å komme fra – står lavt eller under horisonten. Men de siste to tiårene har maksimum kommet opptil 17 timer tidligere enn forutsagt, så natten mellom 13. og 14. desember er det sikreste valget.
Hvilken natt bør du velge?
Det kommer mange meteorer (en ZHR på 100 eller mer, se «Hva du får se») bare i ti til tolv timer rundt maksimum. Ifølge IMO har godt observerte maksima de siste to tiårene kommet alt fra omtrent 17 timer før til 4 timer etter det forutsagte tidspunktet. I 2026 betyr det at maksimum kan komme når som helst mellom kl. 21.00 UTC 13. desember og kl. 18.00 UTC 14. desember.
I Europa ligger det meste av natten mellom 13. og 14. desember innenfor dette tidsrommet. Kommer maksimum tidlig, inntreffer det mens radianten står høyt over Europa. Kvelden den 14. ligger nærmere det forutsagte tidspunktet, men tidlig på kvelden står radianten fortsatt lavt: i Oslo omtrent 9° over horisonten kl. 16.00 UTC og 20° kl. 18.00 UTC, og lenger øst stiger den til samme høyde tidligere på kvelden. Kvelden er likevel verdt et forsøk, for ifølge IMO blir lyssterke Geminider vanligere mot slutten av maksimum. På vestkysten av Nord-Amerika tar natten mellom 13. og 14. desember slutt omtrent én time før det ventede maksimumet; lenger øst lysner det tidligere.
Hvor på himmelen du bør se
Geminider kan dukke opp hvor som helst på himmelen, men følger du sporene deres bakover, fører alle til ett og samme punkt, radianten. Den ligger nær den klare stjernen Castor i Tvillingene.
På midlere breddegrader på den nordlige halvkulen kommer radianten opp i nordnordøst rundt solnedgang og står høyest i sør midt på natten. Nord for omtrent 57° N går den aldri ned. Slik er det i Oslo (59,9° N): Der står den på det laveste omtrent 3° over horisonten i nord. Natten mellom 13. og 14. desember er den høyere enn 40° fra omtrent kl. 20.50 til 05.40 UTC, og kl. 01.14 UTC står den høyest, 63° over horisonten. Jo høyere radianten står, desto flere meteorer ser du, så det meste av natten egner seg.
Du trenger ikke se rett på radianten. Meteorer nær den lager korte spor, og jo lenger fra radianten de dukker opp, desto lengre blir sporene. Vend deg mot den mørkeste delen av himmelen, og se omtrent halvveis mellom horisonten og senit. Himmelkartet i SkyFlux viser hvor radianten står sett fra der du er.
På den sørlige halvkulen ser man færre Geminider. Radianten ligger 33° nord for himmelekvatoren, så fra Sydney (34° S) kommer den høyst 23° over horisonten i nord, og sør for 57° S kommer den aldri opp. I Øst-Australia er det mørkt når maksimum ventes, men regn bare med omtrent en tredjedel av det antallet meteorer man ser når radianten står høyt.
Hva du får se
IMO oppgir en ZHR på 150 for Geminidene. ZHR (av engelsk zenithal hourly rate) er antallet meteorer én observatør ville telt i løpet av en time under en helt klar himmel der stjerner ned til størrelsesklasse 6,5 er synlige og radianten står rett over hodet. I virkeligheten blir det færre, først og fremst fordi himmelen sjelden er så mørk. Kan du på grunn av lysforurensning bare se stjerner ned til størrelsesklasse 5,5 i stedet for 6,5 (jo høyere tall, desto svakere stjerne), deles antallet Geminider på omtrent 2,6, og for hver størrelsesklasse du mister i tillegg, deles det på 2,6 igjen. Ved maksimum og med radianten 60° over horisonten blir det omtrent 50 meteorer i timen under en forstadshimmel der stjerner ned til størrelsesklasse 5,5 er synlige, omtrent 30 under en lys byhimmel og omtrent 80 under en mørk himmel på landet. Dette er tall for selve maksimumet. Natten mellom 13. og 14. desember står radianten høyest over Oslo nesten 13 timer før maksimum ventes, så regn med færre meteorer, med mindre maksimum kommer tidlig.
Geminidene kommer inn i atmosfæren med 35 km/s, langsommere enn Perseidene (59 km/s), og ser derfor merkbart langsommere ut. Svermen er kjent for lyssterke meteorer og ildkuler.
Månen er en voksende sigd, 19–27 % opplyst. I Oslo går den ned rundt kl. 18.30 UTC 13. desember og like før kl. 20.00 UTC 14. desember; etter det er himmelen måneløs til det lysner av dag.
En sverm fra en asteroide
Visste du?De fleste meteorsvermer kommer fra kometer, men Geminidene kommer fra 3200 Phaethon, en asteroide som er omtrent 6 km i diameter. Når den er nærmest Sola, er avstanden 0,14 astronomiske enheter (omtrent 21 millioner km), under halvparten av Merkurs minste avstand til Sola. Nær Sola får Phaethon en kort hale, og i 2023 viste observatorier som overvåker Sola, at halen består av natriumgass, ikke støv. Hva som fikk Phaethon til å slippe ut alt støvet som Geminidene består av, er fortsatt en gåte.
Kilder og lisenser
- IMOs meteorkalender for 2026 (Meteor Shower Calendar, red. J. Rendtel) — Maksimum 14. desember kl. 14 UT (λ☉ 262,2°), ZHR 150, aktiv 4.–20. desember, radiant α 112° δ +33°, V∞ 35 km/s, r 2,6, tidsvindu for maksimum fra 13. desember kl. 21 UT til 14. desember kl. 18 UT, ZHR 100+ i 10–12 timer, flere lyssterke Geminider mot slutten av maksimum, voksende månesigd ved maksimum, definisjonen av ZHR. PDF-en ligger ikke lenger på imo.net (nettstedet bygges om, 17. oktober 2026); identisk arkivert kopi: https://web.archive.org/web/20251223170423/https://imo.net/files/meteor-shower/cal2026.pdf
- Ryabova & Rendtel 2017, MNRAS Letters, doi:10.1093/mnrasl/slx205 (arXiv:1712.01516) — ZHR-formelen med faktoren r^(6,5−LM) for himmelens lysstyrke og faktoren sin h for radiantens høyde (lign. 4); r = 2,6 for det meste av Geminidenes aktivitetsperiode. https://arxiv.org/abs/1712.01516
- JPL Horizons (NASA/JPL) — Månens opplyste andel og høyde over horisonten sett fra observasjonsstedet, og Solas høyde, beregnet 17. oktober 2026; for Oslo: Månens nedgang og Jupiters og Mars’ høyde og retning, beregnet 19. oktober 2026. Radiantens høyde over Oslo er vår egen beregning ut fra IMOs radiantposisjon (α 112°, δ +33°). https://ssd.jpl.nasa.gov/horizons/
- JPL Small-Body Database — Bane og diameter for 3200 Phaethon (q 0,14 AU, diameter 6,25 km). https://ssd.jpl.nasa.gov/tools/sbdb_lookup.html#/?sstr=3200
- NASA Science: Geminids — Phaethon som opphavet til svermen; de fleste meteorsvermer kommer fra kometer. https://science.nasa.gov/solar-system/meteors-meteorites/geminids/
- SIMBAD (CDS, Strasbourg) — Posisjonen til Castor (alf Gem). https://simbad.cds.unistra.fr/simbad/
- NASA NSSDC Mercury Fact Sheet — Merkurs avstand til Sola i perihel (46,0 millioner km = 0,31 AU). https://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/mercuryfact.html
- NASA, 25. april 2023: «Asteroid’s comet-like tail is not made of dust» — Halen til Phaethon består av natriumgass (SOHO/STEREO); NASA mistenker en voldsom hendelse for noen tusen år siden, men hva slags hendelse det var, er fortsatt en gåte. https://www.nasa.gov/solar-system/asteroids-comets-meteors/asteroids/asteroids-comet-like-tail-is-not-made-of-dust-solar-observatories-reveal/
