JPL 90 år: fra en rakettprøve i et tørt elveleie til Voyager og Mars

Halloween 1936: fire forsøk

Gruppen vokste fram rundt Frank Malina, doktorgradsstudent ved GALCIT, Caltechs laboratorium for aeronautikk, som Theodore von Kármán ledet. Jack Parsons, en selvlært sprengstoffekspert, og Ed Forman, en dyktig mekaniker, hadde bygd egne raketter. De tre ble kjernen i det folk på Caltech senere kalte «Suicide Squad» («selvmordsgjengen»). Von Kármán insisterte på at de skulle måle motorens ytelse, ikke bare skyte opp raketter. Derfor bygde de en prøvemotor som brant metanol med oksygen. Den var utstyrt med måleinstrumenter og for en stor del bygd av skrapdeler.

De dro til Arroyo Seco fordi Caltech ikke ville ha brann og eksplosjoner på campus. Tre ganger sloknet lunten før den rakk å tenne motoren. På fjerde forsøk tente motoren – men også oksygenslangen tok fyr og pisket brennende bortover bakken mens de løp unna. Sandsekkene skjermet dem, og ingen ble skadet. Ifølge JPL gikk motoren i omtrent tre sekunder, men skyvekraften ble ikke registrert. 15. november hadde de byttet ut lunten med en tennplugg, og da fikk de gjort de første målingene av skyvekraften.

Fra hærens raketter til et NASA-laboratorium

I 1939 fikk gruppen sin første oppdragsgiver: Etter ønske fra sjefen for Army Air Corps, den amerikanske hærens flyvåpen, finansierte en komité under det amerikanske vitenskapsakademiet, National Academy of Sciences, utvikling av starthjelpraketter som skulle hjelpe fly med å ta av fra korte rullebaner. I 1943 la gruppen fram et forslag for hæren om et amerikansk svar på Tysklands ballistiske missil V-2. I forslaget kalte gruppen seg for første gang Jet Propulsion Laboratory.

Når ble JPL egentlig til? I 1936 fantes det verken noe laboratorium eller noe navn, bare et studentprosjekt. Navnet dukket opp første gang i 1943 og ble offisielt i juni 1944, da hærens Ordnance Corps, som hadde ansvaret for våpen og ammunisjon, overtok finansieringen. JPL selv regner historien sin fra den første prøven.

1. februar 1958 (UTC; i USA var det fortsatt 31. januar) skjøt den amerikanske hæren opp Explorer 1, USAs første satellitt, med en Jupiter-C-rakett. JPL konstruerte, bygde og drev satellitten. Detektoren for kosmisk stråling, som James Van Allen hadde bygd, talte færre partikler enn ventet. Van Allen tolket det som et tegn på at instrumentet var overmettet av stråling som var fanget rundt Jorda. En satellitt som ble skutt opp to måneder senere, bekreftet strålingsbeltene som nå bærer navnet hans. 3. desember 1958 ble JPL overført fra hæren til den nye sivile romfartsorganisasjonen NASA. Caltech driver fortsatt laboratoriet for NASA.

Først ute, gang etter gang

Mariner 2 fløy forbi Venus 14. desember 1962. Det var det første romfartøyet som passerte en annen planet og sendte data tilbake til Jorda. Voyager 2, skutt opp i august 1977, ble den første sonden som besøkte alle de fire kjempeplanetene, og det siste planetbesøket var ved Neptun i 1989. 25. august 2012 ble tvillingsonden Voyager 1 det første romfartøyet som forlot heliosfæren, boblen som solvinden blåser opp rundt Sola og planetene.

Mars Pathfinder landet 4. juli 1997 og sendte ut Sojourner, det første kjøretøyet som rullet rundt på Mars. I 2021 gjennomførte helikopteret Ingenuity den første motordrevne, kontrollerte flygningen på en annen planet og fløy i alt 72 ganger. Europa Clipper ble skutt opp 14. oktober 2024 og skal etter planen nå Jupiter i april 2030 for å undersøke Europa, en måne som antas å skjule et salt hav under isen.

Hva skjer videre?

18. november 2026 ventes Voyager 1 å være så langt borte at lyset bruker et døgn på veien fra Jorda – omtrent 26 milliarder kilometer. En kommando som sendes den dagen, er 24 timer underveis. Ingen optiske teleskoper kan se sonden. Den eneste forbindelsen går gjennom de store antennene i NASAs Deep Space Network, som JPL begynte å bygge i 1958 og formelt opprettet i 1963.

Dette står for tur hos JPL: SkyFall, som etter planen skal skytes opp i 2028 og slippe tre helikoptre under nedstigningen mot Mars for å kartlegge is under overflaten; MoonFall, med rakettdrevne droner som skal lande nær Månens sørpol; SunRISE, seks små satellitter som skal skytes opp i 2027 og fly i formasjon, slik at de virker sammen som én radioantenne for å studere Sola; og NEO Surveyor, et romteleskop som skal lete etter asteroider.

Jubileet kommer i en vanskelig tid: Etter to runder med oppsigelser i 2024 kuttet JPL ytterligere rundt 550 stillinger i oktober 2025, med henvisning til et stramt budsjett.