SkyFlux

JPL 90 år: fra en rakettprøve i et tørt elveleie til Voyager og Mars

Publisert · Oppdatert

Svart-hvitt-foto: Tre menn arbeider med utstyr på sandgrunn ved siden av en høy stabel med sandsekker. Mannen i mørk vest står ved motoren, og de to i hvite skjorter bøyer seg over utstyret. Rundt dem ligger slanger, blikkbokser og en pappeske med påskriften Crisco.
Caltech-gruppens prøveplass i Arroyo Seco, fotografert i 1936 eller 1937. JPL beskriver prøvestativer av tre, åpne ledninger og vegger av sandsekker på støvete grunn. Slangene førte trolig alkohol og oksygen fra trykkflasker til motoren. JPL oppgir ikke hvilken prøvedag bildet er fra.NASA/JPL-Caltech (forminsket) · JPL Image Use Policy

31. oktober 1936 tente en gruppe studenter fra California Institute of Technology (Caltech) og to rakettentusiaster fra Pasadena en liten rakettmotor i Arroyo Seco, et tørt elveleie nord for Rose Bowl-stadion. NASAs Jet Propulsion Laboratory (JPL) regner den dagen som sin stiftelsesdag.

Halloween 1936: fire forsøk

Gruppen vokste fram rundt Frank Malina, doktorgradsstudent ved GALCIT, Caltechs laboratorium for aeronautikk, som Theodore von Kármán ledet. Jack Parsons, en selvlært sprengstoffekspert, og Ed Forman, en dyktig mekaniker, hadde bygd egne raketter. De tre ble kjernen i det folk på Caltech senere kalte «Suicide Squad» («selvmordsgjengen»). Von Kármán insisterte på at de skulle måle motorens ytelse, ikke bare skyte opp raketter. Derfor bygde de en prøvemotor som brant metanol med oksygen. Den var utstyrt med måleinstrumenter og for en stor del bygd av skrapdeler.

De dro til Arroyo Seco fordi Caltech ikke ville ha brann og eksplosjoner på campus. Tre ganger sloknet lunten før den rakk å tenne motoren. På fjerde forsøk tente motoren – men også oksygenslangen tok fyr og pisket brennende bortover bakken mens de løp unna. Sandsekkene skjermet dem, og ingen ble skadet. Ifølge JPL gikk motoren i omtrent tre sekunder, men skyvekraften ble ikke registrert. 15. november hadde de byttet ut lunten med en tennplugg, og da fikk de gjort de første målingene av skyvekraften.

Fra hærens raketter til et NASA-laboratorium

I 1939 fikk gruppen sin første oppdragsgiver: Etter ønske fra sjefen for Army Air Corps, den amerikanske hærens flyvåpen, finansierte en komité under det amerikanske vitenskapsakademiet, National Academy of Sciences, utvikling av starthjelpraketter som skulle hjelpe fly med å ta av fra korte rullebaner. I 1943 la gruppen fram et forslag for hæren om et amerikansk svar på Tysklands ballistiske missil V-2. I forslaget kalte gruppen seg for første gang Jet Propulsion Laboratory.

Når ble JPL egentlig til? I 1936 fantes det verken noe laboratorium eller noe navn, bare et studentprosjekt. Navnet dukket opp første gang i 1943 og ble offisielt i juni 1944, da hærens Ordnance Corps, som hadde ansvaret for våpen og ammunisjon, overtok finansieringen. JPL selv regner historien sin fra den første prøven.

En loddrett tidslinje fra 1936 til 2026, tegnet i målestokk. Linjen er gullfarget fram til JPL kom inn under NASA i desember 1958, og turkis etterpå. Prikker markerer den første rakettprøven i 1936, navnet i 1943, Explorer 1, Mariner 2 ved Venus, oppskytingene av Voyager-sondene, Sojourner på Mars, Ingenuitys første flygning, oppskytingen av Europa Clipper og en hendelse som fortsatt ligger foran oss: dagen da Voyager 1 er så langt borte at lyset bruker et døgn dit fra Jorda.
Ni øyeblikk fra JPLs første 90 år, plassert i målestokk langs linjen. Der hendelsene ligger tett, er etikettene flyttet fra hverandre, og en tynn strek forbinder hver etikett med prikken sin.Bilde: SkyFlux · datoer fra NASA og JPL

1. februar 1958 (UTC; i USA var det fortsatt 31. januar) skjøt den amerikanske hæren opp Explorer 1, USAs første satellitt, med en Jupiter-C-rakett. JPL konstruerte, bygde og drev satellitten. Detektoren for kosmisk stråling, som James Van Allen hadde bygd, talte færre partikler enn ventet. Van Allen tolket det som et tegn på at instrumentet var overmettet av stråling som var fanget rundt Jorda. En satellitt som ble skutt opp to måneder senere, bekreftet strålingsbeltene som nå bærer navnet hans. 3. desember 1958 ble JPL overført fra hæren til den nye sivile romfartsorganisasjonen NASA. Caltech driver fortsatt laboratoriet for NASA.

Først ute, gang etter gang

Mariner 2 fløy forbi Venus 14. desember 1962. Det var det første romfartøyet som passerte en annen planet og sendte data tilbake til Jorda. Voyager 2, skutt opp i august 1977, ble den første sonden som besøkte alle de fire kjempeplanetene, og det siste planetbesøket var ved Neptun i 1989. 25. august 2012 ble tvillingsonden Voyager 1 det første romfartøyet som forlot heliosfæren, boblen som solvinden blåser opp rundt Sola og planetene.

Mars Pathfinder landet 4. juli 1997 og sendte ut Sojourner, det første kjøretøyet som rullet rundt på Mars. I 2021 gjennomførte helikopteret Ingenuity den første motordrevne, kontrollerte flygningen på en annen planet og fløy i alt 72 ganger. Europa Clipper ble skutt opp 14. oktober 2024 og skal etter planen nå Jupiter i april 2030 for å undersøke Europa, en måne som antas å skjule et salt hav under isen.

Hva skjer videre?

18. november 2026 ventes Voyager 1 å være så langt borte at lyset bruker et døgn på veien fra Jorda – omtrent 26 milliarder kilometer. En kommando som sendes den dagen, er 24 timer underveis. Ingen optiske teleskoper kan se sonden. Den eneste forbindelsen går gjennom de store antennene i NASAs Deep Space Network, som JPL begynte å bygge i 1958 og formelt opprettet i 1963.

Dette står for tur hos JPL: SkyFall, som etter planen skal skytes opp i 2028 og slippe tre helikoptre under nedstigningen mot Mars for å kartlegge is under overflaten; MoonFall, med rakettdrevne droner som skal lande nær Månens sørpol; SunRISE, seks små satellitter som skal skytes opp i 2027 og fly i formasjon, slik at de virker sammen som én radioantenne for å studere Sola; og NEO Surveyor, et romteleskop som skal lete etter asteroider.

Jubileet kommer i en vanskelig tid: Etter to runder med oppsigelser i 2024 kuttet JPL ytterligere rundt 550 stillinger i oktober 2025, med henvisning til et stramt budsjett.

Kilder og lisenser

Se det på himmelen der du er

Flere nyheter

Kometen Euclid: ESA-teleskopet som kartlegger galakser, har funnet sin første komet

ESAs romteleskop Euclid ble bygd for å kartlegge galakser, men nå har det funnet sin første komet, som har fått navnet C/2026 S1 (Euclid). Kometen er omtrent 1,3 milliarder kilometer fra Jorda og ligger høyt over planetenes baneplan, nesten rett over Sola. Banen står nesten på høykant, med en helning på 85°.

Noen hvite dverger ville se grønne, rosa eller lilla ut på nært hold

Hvite dverger er de tette restene av stjerner som Sola, og vi ser dem gjerne for oss som hvite eller lyseblå. En studie ledet av Mark Hollands ved University of Warwick, publisert i RAS Techniques and Instruments 15. oktober 2026, beregner hvilken farge en observatør ville se fra så nært hold at den hvite dvergen viser seg som en skive. De fleste er faktisk hvite: blant de 152 hvite dvergene nærmest Sola er det bare omtrent én av tretti som har en farge som skiller seg klart fra fargen til et glødende legeme, og de få ser rosa eller gule ut. Blant de sjeldnere, håndplukkede stjernene fant forskerne også én som ville se tydelig grønn ut.

MACS J0454.1-0300: Webbs bilde av en gyllen galaksehop som bøyer lyset fra fjernere galakser

Webbs «Månedens bilde» for september 2026 viser MACS J0454.1-0300, en galaksehop i stjernebildet Orion. Gravitasjonen fra hopen bøyer og forstørrer lyset fra galakser som ligger langt lenger borte, og små, lyse klumper i disse galaksene blir i noen tilfeller forstørret mer enn 300 ganger.

ALMAs syklus 13: rekordpågang og nye Band 2-mottakere

ALMA-observatoriet i Chile startet sin trettende observasjonssyklus 1. oktober 2026, og pågangen var rekordstor: astronomene søkte om nesten ni ganger så mye tid på hovedgruppen av 12-metersantenner som det var å få. Samtidig ble et nytt sett mottakere, kalt Band 2, for første gang tilbudt i en ordinær observasjonssyklus.