PLANETER
Venus i største glans: hvorfor morgenstjernen lyser sterkest som sigd
Publisert · Oppdatert

Morgenstjernen Venus når største glans i slutten av november. Den har da størrelsesklasse −4,9 (på denne skalaen betyr et lavere tall at objektet lyser sterkere). Bare omtrent en fjerdedel av planetskiva er opplyst, og likevel lyser Venus sterkere enn den noen gang gjør når den er fullt opplyst. Holder du kikkerten støtt, kan du se sigden.
Hvorfor Venus lyser sterkest som sigd
Venus går i bane innenfor Jordas bane, og derfor endrer fasen og avstanden til oss seg i takt. Når Venus er på den andre siden av Sola, er hele skiva opplyst, men da er planeten omtrent 259 millioner km unna og bare 9,6 buesekunder i diameter (et buesekund er 1/3600 av en grad). I slutten av oktober passerer Venus mellom Jorda og Sola. Da er den 41 millioner km unna og 61 buesekunder i diameter, men den vender nattsiden mot oss, og under 1 % av skiva er opplyst.
Mellom disse ytterpunktene avhenger lysstyrken både av hvor stor del av skiva som er opplyst, og av hvor nær planeten er. Den 27. november er Venus 60 millioner km unna, 41,7 buesekunder i diameter og 24 % opplyst. Den opplyste sigden har da omtrent 4,6 ganger så stort tilsynelatende areal som den fulle skiva når Venus står på den andre siden av Sola. Likevel lyser den bare omtrent 2,5 ganger så sterkt (størrelsesklasse −4,9 mot −3,9). Når Venus er en sigd, treffer nemlig sollyset de synlige skyene på skrå, og hver del av skydekket ser derfor svakere ut. Det større opplyste arealet mer enn oppveier denne svekkelsen.
Lysstyrken endrer seg knapt rundt toppen. Ifølge JPL Horizons ligger toppen mellom 24. og 26. november. Programbiblioteket Astronomy Engine, som SkyFlux-kalenderen bygger på, bruker en annen formel for lysstyrken og plasserer toppen 27. november kl. 01.47 UTC. Fra 22. til 30. november endrer lysstyrken seg med mindre enn 0,02 størrelsesklasser i begge modellene – altfor lite til at øyet merker det.
Hvor du finner Venus
Se etter Venus på himmelen mellom øst og sør den siste timen før soloppgang. Den 27. november, når det borgerlige tussmørket begynner og Sola er 6° under horisonten, finner du Venus her:
- 59,9° N (Oslo): 18° over horisonten i sørsørøst; borgerlig tussmørke begynner 58 minutter før soloppgang.
- 59,4° N (Tallinn, Stockholm): 18° over horisonten i sørsørøst; borgerlig tussmørke begynner 57 minutter før soloppgang.
- 40° N (Madrid, New York): 27° over horisonten i sørøst; borgerlig tussmørke begynner 33 minutter før soloppgang.
Også på den sørlige halvkulen er Venus godt synlig: fra Sydney (33,9° S) står den 17° over horisonten, rett i øst.
Sett fra Oslo og andre steder på nordlige breddegrader står Spica, den klareste stjernen i Jomfruen, 27. november omtrent 3,5° til høyre for Venus og litt lavere. Merkur står omtrent 20° unna, nede til venstre for Venus, nær horisonten. Fra Sydney står Spica over Venus, mens Merkur står nede til høyre for Venus. Hvordan du får øye på Merkur, forklarer vi i artikkelen «Merkur på morgenhimmelen: Bruk Venus til å finne den før soloppgang».
Åpne himmelkartet i SkyFlux for å se hvor Venus står der du er.
Slik ser du sigden i kikkert
Med en diameter på 41,7 buesekunder er sigden for liten til at de fleste kan se formen med det blotte øye. En kikkert som forstørrer 8 eller 10 ganger, får sigden til å se omtrent en femtedel så bred ut som Månen uten kikkert. I februar 2025 skrev Bob King i Sky & Telescope at Venus, som da var 32 % opplyst og 35,8 buesekunder i diameter, var stor nok til at formen var lett å se i en 8×42-kikkert. Sigden i november i år er større, men tynnere.
- Støtt kikkerten mot en vegg eller en stolpe: når bildet skjelver, viskes formen ut.
- Prøv å observere i tussmørket heller enn i fullt mørke: en himmel som lysner, demper det skarpe skinnet fra planeten.
- Den opplyste siden vender mot Sola, som fortsatt står under horisonten. Sett fra nordlige breddegrader ligger sigdens buede ytterkant derfor nede til venstre, sett fra den sørlige halvkulen nede til høyre.
Legg bort kikkerten før soloppgang. Sola står opp i samme del av himmelen. Selv et kort glimt av Sola i kikkert kan gi varige øyeskader.
Ifølge California Academy of Sciences lyser Venus så sterkt at erfarne observatører kan finne den om dagen, hvis de vet nøyaktig hvor de skal se. Vil du prøve dette på en trygg måte, kan du stille deg slik at en bygning skjuler Sola idet den står opp, og fortsette å følge Venus med det blotte øye mens det lysner.
Kilder og lisenser
- JPL Horizons (NASA/JPL) — Størrelsesklasse, opplyst andel, tilsynelatende diameter, avstand og elongasjon for Venus, Merkur og Sola, og høyde og asimut sett fra observasjonsstedet, beregnet 17. oktober 2026 (for Oslo 20. oktober 2026). https://ssd.jpl.nasa.gov/horizons/
- Astronomy Engine 2.1.19 (Don Cross) — Tidspunktet og størrelsesklassen for Venus’ største glans slik SkyFlux-kalenderen bruker dem (SearchPeakMagnitude). https://github.com/cosinekitty/astronomy
- SIMBAD (CDS, Strasbourg) — Koordinatene til Spica (alf Vir). https://simbad.cds.unistra.fr/simbad/
- Sky & Telescope, Bob King, 12. februar 2025 — Venus som sigd (32 % opplyst, 35,8″) sett i 8×42-kikkert; blå himmel gjør bildet skarpere. https://skyandtelescope.org/astronomy-news/give-your-beau-venus-on-valentines-day/
- California Academy of Sciences, Bing Quock, 8. februar 2017 — Venus lyser så sterkt at erfarne observatører kan finne den om dagen. https://www.calacademy.org/explore-science/can-you-see-venus-in-the-daytime
- NASA NSSDC: Moon Fact Sheet — Månens midlere tilsynelatende diameter, 1896 buesekunder. https://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/moonfact.html



