SkyFlux

PLANETER

Venus i største glans: hvorfor morgenstjernen lyser sterkest som sigd

Publisert · Oppdatert

Til venstre: Venus på fem datoer, tegnet i samme målestokk, fra en stor, nesten uopplyst skive 25. oktober 2026 til en liten, full skive 9. august 2027. Skiva for 27. november, nær største glans, er uthevet. Til høyre: himmelen over Oslo 27. november når det borgerlige tussmørket begynner, med Venus og Spica side om side i sørsørøst og Merkur lavere, nærmere horisonten.
Venus’ fase og tilsynelatende størrelse på fem datoer. Alle skivene er tegnet i samme målestokk og opplyst fra venstre, så de er lette å sammenligne: 27. november, nær største glans, er 24 % av en skive på 42″ opplyst. Til høyre: himmelen over Oslo (59,9° N) 27. november når det borgerlige tussmørket begynner, kl. 06.44 UTC. Data: JPL Horizons, SIMBAD.SkyFlux · JPL Horizons · SIMBAD (CDS)

Morgenstjernen Venus når største glans i slutten av november. Den har da størrelsesklasse −4,9 (på denne skalaen betyr et lavere tall at objektet lyser sterkere). Bare omtrent en fjerdedel av planetskiva er opplyst, og likevel lyser Venus sterkere enn den noen gang gjør når den er fullt opplyst. Holder du kikkerten støtt, kan du se sigden.

Hvorfor Venus lyser sterkest som sigd

Venus går i bane innenfor Jordas bane, og derfor endrer fasen og avstanden til oss seg i takt. Når Venus er på den andre siden av Sola, er hele skiva opplyst, men da er planeten omtrent 259 millioner km unna og bare 9,6 buesekunder i diameter (et buesekund er 1/3600 av en grad). I slutten av oktober passerer Venus mellom Jorda og Sola. Da er den 41 millioner km unna og 61 buesekunder i diameter, men den vender nattsiden mot oss, og under 1 % av skiva er opplyst.

Mellom disse ytterpunktene avhenger lysstyrken både av hvor stor del av skiva som er opplyst, og av hvor nær planeten er. Den 27. november er Venus 60 millioner km unna, 41,7 buesekunder i diameter og 24 % opplyst. Den opplyste sigden har da omtrent 4,6 ganger så stort tilsynelatende areal som den fulle skiva når Venus står på den andre siden av Sola. Likevel lyser den bare omtrent 2,5 ganger så sterkt (størrelsesklasse −4,9 mot −3,9). Når Venus er en sigd, treffer nemlig sollyset de synlige skyene på skrå, og hver del av skydekket ser derfor svakere ut. Det større opplyste arealet mer enn oppveier denne svekkelsen.

Lysstyrken endrer seg knapt rundt toppen. Ifølge JPL Horizons ligger toppen mellom 24. og 26. november. Programbiblioteket Astronomy Engine, som SkyFlux-kalenderen bygger på, bruker en annen formel for lysstyrken og plasserer toppen 27. november kl. 01.47 UTC. Fra 22. til 30. november endrer lysstyrken seg med mindre enn 0,02 størrelsesklasser i begge modellene – altfor lite til at øyet merker det.

Hvor du finner Venus

Se etter Venus på himmelen mellom øst og sør den siste timen før soloppgang. Den 27. november, når det borgerlige tussmørket begynner og Sola er 6° under horisonten, finner du Venus her:

  • 59,9° N (Oslo): 18° over horisonten i sørsørøst; borgerlig tussmørke begynner 58 minutter før soloppgang.
  • 59,4° N (Tallinn, Stockholm): 18° over horisonten i sørsørøst; borgerlig tussmørke begynner 57 minutter før soloppgang.
  • 40° N (Madrid, New York): 27° over horisonten i sørøst; borgerlig tussmørke begynner 33 minutter før soloppgang.

Også på den sørlige halvkulen er Venus godt synlig: fra Sydney (33,9° S) står den 17° over horisonten, rett i øst.

Sett fra Oslo og andre steder på nordlige breddegrader står Spica, den klareste stjernen i Jomfruen, 27. november omtrent 3,5° til høyre for Venus og litt lavere. Merkur står omtrent 20° unna, nede til venstre for Venus, nær horisonten. Fra Sydney står Spica over Venus, mens Merkur står nede til høyre for Venus. Hvordan du får øye på Merkur, forklarer vi i artikkelen «Merkur på morgenhimmelen: Bruk Venus til å finne den før soloppgang».

Åpne himmelkartet i SkyFlux for å se hvor Venus står der du er.

Slik ser du sigden i kikkert

Med en diameter på 41,7 buesekunder er sigden for liten til at de fleste kan se formen med det blotte øye. En kikkert som forstørrer 8 eller 10 ganger, får sigden til å se omtrent en femtedel så bred ut som Månen uten kikkert. I februar 2025 skrev Bob King i Sky & Telescope at Venus, som da var 32 % opplyst og 35,8 buesekunder i diameter, var stor nok til at formen var lett å se i en 8×42-kikkert. Sigden i november i år er større, men tynnere.

  • Støtt kikkerten mot en vegg eller en stolpe: når bildet skjelver, viskes formen ut.
  • Prøv å observere i tussmørket heller enn i fullt mørke: en himmel som lysner, demper det skarpe skinnet fra planeten.
  • Den opplyste siden vender mot Sola, som fortsatt står under horisonten. Sett fra nordlige breddegrader ligger sigdens buede ytterkant derfor nede til venstre, sett fra den sørlige halvkulen nede til høyre.

Legg bort kikkerten før soloppgang. Sola står opp i samme del av himmelen. Selv et kort glimt av Sola i kikkert kan gi varige øyeskader.

Ifølge California Academy of Sciences lyser Venus så sterkt at erfarne observatører kan finne den om dagen, hvis de vet nøyaktig hvor de skal se. Vil du prøve dette på en trygg måte, kan du stille deg slik at en bygning skjuler Sola idet den står opp, og fortsette å følge Venus med det blotte øye mens det lysner.

Kilder og lisenser

Se det på himmelen der du er

Flere nyheter

Noen hvite dverger ville se grønne, rosa eller lilla ut på nært hold

Hvite dverger er de tette restene av stjerner som Sola, og vi ser dem gjerne for oss som hvite eller lyseblå. En studie ledet av Mark Hollands ved University of Warwick, publisert i RAS Techniques and Instruments 15. oktober 2026, beregner hvilken farge en observatør ville se fra så nært hold at den hvite dvergen viser seg som en skive. De fleste er faktisk hvite: blant de 152 hvite dvergene nærmest Sola er det bare omtrent én av tretti som har en farge som skiller seg klart fra fargen til et glødende legeme, og de få ser rosa eller gule ut. Blant de sjeldnere, håndplukkede stjernene fant forskerne også én som ville se tydelig grønn ut.

MACS J0454.1-0300: Webbs bilde av en gyllen galaksehop som bøyer lyset fra fjernere galakser

Webbs «Månedens bilde» for september 2026 viser MACS J0454.1-0300, en galaksehop i stjernebildet Orion. Gravitasjonen fra hopen bøyer og forstørrer lyset fra galakser som ligger langt lenger borte, og små, lyse klumper i disse galaksene blir i noen tilfeller forstørret mer enn 300 ganger.

ALMAs syklus 13: rekordpågang og nye Band 2-mottakere

ALMA-observatoriet i Chile startet sin trettende observasjonssyklus 1. oktober 2026, og pågangen var rekordstor: astronomene søkte om nesten ni ganger så mye tid på hovedgruppen av 12-metersantenner som det var å få. Samtidig ble et nytt sett mottakere, kalt Band 2, for første gang tilbudt i en ordinær observasjonssyklus.

SR-1 Freedom: NASAs reaktordrevne romfartøy skal frakte tre helikoptre til Mars

NASA bygger SR-1 Freedom, som skal bli det første romfartøyet med en fisjonsreaktor i drift utenfor bane rundt Jorda. Etter planen skal det skytes opp i slutten av 2028 og ha med seg SkyFall: tre marshelikoptre som bygger videre på Ingenuity.