SkyFlux
ALMA kartlegger den kalde gassen i spiralgalaksen M83
Publisert · Oppdatert
Et nytt bilde fra ALMA-observatoriet i Chile viser spiralgalaksen M83 ikke i stjernelys, men i den svake radiostrålingen fra kald gass, råstoffet som nye stjerner lages av. Målinger av denne gassen viser at det er galaksens rotasjon, stav og spiralarmer, mer enn de unge stjernene, som avgjør hvor tett og varm gassen blir.
En galakse tegnet med råstoffet til nye stjerner
M83, som på engelsk kalles Southern Pinwheel, ligger omtrent 15 millioner lysår unna i stjernebildet Vannslangen (Hydra). På vanlige fotografier er den en lysende spiral av stjerner og støv. ALMA, en samling radioantenner på Chajnantor-platået i Andesfjellene i Chile, ser noe annet: millimeterbølger, sendt ut av molekyler i kalde gasskyer.
Disse skyene er viktige fordi nesten alle stjerner blir til når en slik sky faller sammen. Når stjernene først har begynt å lyse, varmer de opp gassen rundt seg og gjør det vanskeligere for mer gass å falle sammen, mens galaksens rotasjon hele tiden rører om i gassen. Til sammen styrer dette hvor raskt en galakse lager nye stjerner.
Det er to grunner til at M83 egner seg godt som studieobjekt. Den ligner mye på vår egen Melkevei, som også er en stavspiralgalakse, og vi ser den nesten rett ovenfra, slik at armene, staven og mellomrommene mellom dem ligger side om side uten å dekke hverandre.
Galaksens struktur, ikke stjernene, former gassen
Bildet kommer fra en studie ledet av Jin Koda, publisert i The Astrophysical Journal i 2025. Forskerne kartla karbonmonoksid (CO), molekylet astronomer bruker for å spore kald gass, på to av molekylets karakteristiske bølgelengder, såkalte spektrallinjer, og fikk fram detaljer helt ned til omtrent 150 lysår. Linjen med kortest bølgelengde kommer fra et høyere energinivå i molekylet, så det trengs tettere eller varmere gass for å sende den ut. Forholdet mellom de to linjene virker derfor både som termometer og som tetthetsmåler.
Forholdet følger galaksens struktur. Det er lavt i mellomrommene mellom armene, stiger i armene og staven og er høyest av alt helt i sentrum. I armene og staven betyr økningen at gassen er omtrent to til tre ganger tettere, varmere eller begge deler. Økningen finnes også i deler av armene der det ikke dannes stjerner, så der er det armene selv, ikke stjernene, som endrer gassen. Nær hoper av unge stjerner blir forholdet enda høyere, men bare lokalt.
Forfatterne konkluderer med at det er galaksens rotasjon, stav og armer som bestemmer tilstanden til mesteparten av gassen i galakseskiven til M83, og at oppvarmingen fra nye stjerner holder seg til de nærmeste omgivelsene deres. Tidligere studier av Melkeveien og andre stavspiralgalakser har kommet til lignende konklusjoner, og forfatterne regner derfor med at mønsteret er vanlig blant slike galakser.
Hvor og når du finner M83
M83 har rektascensjon 13 h 37 min og deklinasjon −29° 52′. Med en slik deklinasjon kommer den aldri over horisonten for observatører nord for omtrent 60° nordlig bredde. Oslo ligger like sør for denne grensen, så selv når M83 står på sitt høyeste, kommer den knapt opp over horisonten, og i praksis er den umulig å se derfra. Fra resten av Europa står den lavt på sørhimmelen og er vanskelig å få øye på. På den sørlige halvkule er M83 derimot et lett mål: sør for omtrent 60° sørlig bredde går den aldri ned, og rundt 30° sørlig bredde passerer den nesten rett over hodet.
I oktober står M83 nær Sola på himmelen og kan ikke observeres. Mot slutten av året dukker den opp igjen på morgenhimmelen. I midten av april står M83 motsatt Sola på himmelen og er da høyest midt på natta, og fra mai og inn i september er den på kveldshimmelen.
Med en tilsynelatende størrelsesklasse på omtrent 7,5 er M83 en av de lyssterkeste spiralgalaksene på himmelen, og fra et sted der den kommer godt over horisonten, kan den ses i kikkert – men bare som en liten, svak og tåkete flekk, ikke som spiralen på fotografiene. Fra midlere nordlige breddegrader er den vanskelig selv i teleskop: Charles Messier, som observerte fra Paris i 1781, skrev at den bare kunne ses med størst mulig konsentrasjon. NASA oppgir juni som måneden da M83 er lettest å observere, og da står den godt plassert på kveldshimmelen. Den kalde gassen på dette bildet kan derimot ikke ses med det blotte øye eller i noe optisk teleskop: den sender ut stråling på millimeterbølgelengder, som bare radioteleskoper som ALMA kan registrere.
Kilder og lisenser
- ALMA-observatoriet, A swirling galaxy (5. oktober 2026) — Bildet, beskrivelsen av hva det viser (stråling fra kalde gassmolekyler, som er byggesteinene i stjernedannelse), 15 millioner lysår, at M83 ligner Melkeveien, og at vi ser galaksen rett ovenfra. Bildets lisens, CC BY 4.0, ifølge https://www.almaobservatory.org/en/copyright-notice/ . https://www.almaobservatory.org/en/audiences/a-swirling-galaxy/
- ESO, ukens bilde potw2640a (5. oktober 2026) — Den opprinnelige publiseringen av det samme bildet, med lenke til forskningsartikkelen og en sammenligning i synlig lys. https://www.eso.org/public/images/potw2640a/
- Koda, Egusa, Hirota mfl., The Astrophysical Journal 986, 29 (2025), Dynamically Driven Evolution of Molecular Gas in the Barred Spiral Galaxy M83 Traced by CO J = 2–1/1–0 Line Ratio Variations — Kart over forholdet mellom CO-linjene 2–1 og 1–0 med 46 pc oppløsning: lavt forhold mellom armene, høyt i staven og armene (tetthet eller temperatur opp med en faktor 2–3), også i armer uten stjernedannelse, og høyere nær H II-områder; tilbakevirkningen fra stjernene er lokal; gassen styres av galaksens struktur og rotasjon; trolig vanlig blant stavspiralgalakser. https://doi.org/10.3847/1538-4357/add1dc
- NASA, Hubble Messier Catalog, Messier 83 — Stjernebildet Vannslangen (Hydra), tilsynelatende størrelsesklasse 7,5, en av de lyssterkeste spiralgalaksene, synlig i kikkert, lettest å observere i juni. https://science.nasa.gov/mission/hubble/science/explore-the-night-sky/hubble-messier-catalog/messier-83/
- SIMBAD (CDS), M 83 — Posisjon: rektascensjon 13 h 37 min 00,9 s, deklinasjon −29° 51′ 57″ (J2000), V = 7,52. https://simbad.cds.unistra.fr/simbad/sim-id?Ident=M83
- JPL Horizons — Solas posisjon på datoer fra oktober 2026 til juli 2027, brukt til å regne ut når M83 kan observeres. https://ssd.jpl.nasa.gov/horizons/
- SEDS Messier Database, Messier 83 — Charles Messier katalogiserte M83 fra Paris 17. februar 1781 og skrev at den bare kunne ses «med den største konsentrasjon»; et av de vanskeligste Messier-objektene fra midlere nordlige breddegrader. http://www.messier.seds.org/m/m083.html
